Energi
Foto: Foto: Gunnar Bløndal/DN
Krevende kraftår
Energi Norge mener neste år blir mer krevende og spennende en noen gang.
Medlemsorganisasjonen for kraft- og energiselskapene har fått nytt navn og ny logo og satser stort for å legge til rette for ny grønn næringsvirksomhet. «Soria Moria III» som nylig er presentert, har identifisert sju prioriterte satsingsområder for 2010. I tillegg kommer ti grønne forretningsmuligheter (se egen opplisting til høyre på neste side). Samtidig utvikles samarbeidet både med Norsk Industri og med miljøorganisasjonene seg stadig tettere.
Energi Norges administrerende direktør Steinar Bysveen sier at organisasjonen vil ta mål av seg til å følge tett på aktiviteten i medlemsbedriftene. Medlemsbedriftene utvikler seg forskjellig med for eksempel fjernvarme, bio, vind og varme som satsingsområder. Man ser også for seg at småkraftaktørene vil søke tettere samarbeid med Energi Norge på grunn av behov for nettilgang. Bysveen sier at ulikheter i medlemsbedriftenes interesser må defineres som organisasjonens styrke. De løsningene som man nå skal finne må ivareta mange av disse hensynene og kan ikke neglisjere viktige aktørgrupper.
Energi og klima. Klimamålene i 2020 rykker stadig nærmere. Energi- og klimapolitikken må harmoniseres. EUs tre angrepsvinkler vil prege arbeidet også hjemme: Redusere utslipp av klimagasser, fremme mer energieffektivisering og fornybar energi. Fossil energibruk vil måtte vike for fornybar energi – i transportsektoren, til oppvarming og i olje- og gassvirksomheten.
Fornybar. Norge skal forhandle med EU om hvor mye fornybar energi vi skal investere frem til 2020. –Vi skal investere svært mye i årene som kommer, sier Bysveen. – Politikken må legges til rette. Skatteskjerpelser kan det for eksempel ikke bli tale om, sier han. Andre utfordringer som Steinar Bysveen må ta fatt i, er hvordan han skal kunne favne energikjeden for bio og se på utnyttelsen av biogass.
Grønne sertifikater. Et gjennomslag for grønne sertifikater vil få konsekvenser for andelen fornybar kraft; derfor blir grønne sertifikater viktig. Prinsippet om teknologi-nøytralitet er viktig, mener han. – Hvor mye det skal investeres i Norge, og hvor mye i andre land innenfor EU, er én viktig problemstilling, sier Bysveen. En annen problemstilling er hvem som kommer inn under ordningen med grønne sertifikater. Bysveen mener myndighetene vil unngå investeringstørke, men at de neppe vil gå helt tilbake til 2004 og la småkraftverk med oppstart etter 1. januar dét året bli med i ordningen.
Nettutfordringer. At nett nå er satt på agendaen også i Europa, mener Bysveen er gledelig og viktig. Problemstillingene Bysveen peker på er blant annet disse:
Bedre insentiver for investeringer i nye og fornying av gamle nett. Utjevning av nettariffer er satt på dagsorden – en viktig sak for mange nettselskap.
På nettområdet er det avgjørende at det samarbeides over landegrensene. – Det er viktig at tilknytningsregimet for produksjon til nettet i et svensk-norsk marked ikke blir konkurransevridende, understreker Bysveen.
Kraftsystem/internasjonalt marked. Dette området omfatter blant annet Statnetts nettutviklingsplaner, hvor Statnett har laget en god oversikt som vil være en styrke når de overordnede målene for Norge kommer på plass. Dette er blant spørsmålene som Bysveen vil ta fatt i:
- kostnadsfordelingen, hvor vil verdiene havne
- hvordan skjerme kraftkrevende industri for økte kostnader
- utenlandsforbindelsene
- sentralnettet i Norge
– Industrien er vår viktigste kundegruppe, og det er viktig å skjerme dem på kostnadssiden, sier Bysveen. Han peker på at integreringen i EU krever regler for det fysiske systemet og en markedskopling som kan få markedsplassen til å fungere sammen. For øvrig lister han opp en rekke faktorer som kan få betydning:
- nye fornybare
- reguleringene
- regulerkraft
- utviklingen i Norge
- konkurransen i industrien
- konvertering
- kraftoverskudd i Sverige til 2020
- press på prisene
- tidspunkt for når kablene kommer
Energieffektivisering og slutt-brukere. Både i Norge og EU er det stort press på energi-effektivisering. Denne innebærer en rekke viktige klimatiltak, og det innføres en rekke nye direktiver. Bysveen mener også at rådgivningsfunksjonene vil bli viktigere, og flere medlemmer har tatt denne rollen og sett forretningsmulighetene.
– Så lenge Europa trenger fornybar energi, vil ikke medlemsbedriftene tape på at de og andre driver energieffektivisering. Motsetningene vil ikke være så store i et internasjonalt marked som i et nasjonalt marked, mener Bysveen. Han mener også at høyere priser gjør energieffektivisering lettere. Samtidig etterlyser han strengere sertifisering av bygg og forskrifter i plan- og bygningsloven. – Ny teknologi vil også gjøre sitt inntog, sier Bysveen.
– Automatisk måleravlesning, eller Smart måling, vil komme for fullt.
Internasjonalt. Her ivrer Bysveen for å utnytte forretnings-mulighetene internasjonalt og samtidig kunne hjelpe andre ut av fattigdom. – Hvordan er de norske aktørenes konkurransekraft og hvordan kan vi utnytte muligheten også utenfor lande grenser? Kapitaltilgang blir viktig for å utnytte mulighetene, mener Bysveen.
– Det er også viktig at fattige land kan bli uavhengig av fossile brensler. Oljeprisen vil også øke på grunn av mindre gjenværende olje, mener Bysveen. I utgangspunktet skal disse investeringene gi lønnsomhet, men fordi usikkerheten i markedet er stor, kan det være viktig å se på om norske myndigheter kan bidra i finansieringen. Han peker også på SN Power som en mulighet når det gjelder finansiering.
Kompetansebehov. Nye tall viser at ti prosent av staben i kraft-bransjen skiftes ut hvert år.
– Det vil si at rekrutteringsbølgen vil fortsette for å erstatte pensjonister og møte økt aktivitet på nye områder, sier Bysveen. Kampen om kompetanse vil fortsette, og Bysveen sier at Energi Norge vil følge sine fagområder grundig. De vil også legge vekt på en variert og mer interessant undervisning.
Målet er flere sivilingeniører, ingeniører og montører, og han mener det er viktig med allianser for å oppnå økt kompetanse. Den årlige veksten i arbeidsplasser for sivilingeniører, ingeniører- og montører i kraftbransjen vil være 1500–2000. Dersom behovet for arbeidsplasser hos leverandører, myndigheter og andre legges til, vil behovet være i overkant av 3000 hvert år innenfor disse tre fagene.
– Energiakademiet, tidligere EBLK, vil få stor betydning innen omstillingen og fornyingen som vil komme. Her vil det skje vekst i Energiakademiet med utvikling av modulbasert læring og opplegg for læring på nett. Kompetanse vil være en kritisk faktor for å lykkes, sier Bysveen.
Energi Norges satsingsområder:
Energi Norges Soria Moria-strategisamling har fastsatt følgende sju hovedpunkter for 2010.
- Overordnet energi- og klimapolitikk
- Fornybar energiproduksjon i
- Kraftsystem og marked
- Nettpolitikk og nettutvikling
- Energieffektivisering og sluttbrukermarked
- Nasjonal og internasjonal konkurransekraft
- Kompetansebehov og utvikling
Ti grønne forretningsmuligheter:
- Energiløsninger i Norge: Fornybar energi kan erstatte fossil energibruk i Norge. Det krever mer fornybar energi, som gir økt aktivitet.
- Energieksport: En del av den fornybare energien som produseres vil kunne eksporteres slik at den fortrenger fossil energi også i utlandet.
- Reguleringsevne: Den norske vannkraften er fleksibel og går «fra 0 til 100» på brøkdelen av sekunder. Dertil er den CO2-fri. Dette er en perfekt matsj til uregulerbar vindkraft hvor møllene går når det blåser og står når det stilner.
- Nettutvikling: Videreutvikling av det innenlandske nettet og utenlandsforbindelsene er en forutsetning for at ny fornybar energi skal kunne komme helt fram til forbrukerne. Her er det varslet store investeringer som vil skape betydelige ringvirkninger.
- Investeringer i fornybar energi utenfor Norge: Norske energibedrifter investerer i energiprosjekter i utlandet som bidrar til lavere CO2-utslipp.
- Investeringer i fornybar energi i utviklingsland: Flere prosjekter retter seg mot verdens fattigere land, som behøver mer energi, samtidig som det ikke er likegyldig for verdenssamfunnet hvordan energien produseres.
- Kraftkrevende industri: Norsk prosessindustri er i verdenstoppen på miljøstandard, og utflytting av produksjon vil kun øke de globale utslippene. Dersom denne industrien skal ha en levedyktig framtid i Norge, trengs tilgang på kraft – og den må komme fra fornybare kilder.
- Teknologi- og industriutvikling: Både innen fornybar produksjon og infrastruktur/nett, vil en norsk satsing ha positive ringvirkninger for leverandørindustrien. Dette dreier seg om teknologitung industri med lange tradisjoner i Norge, og som kompletterer verdikjeden.
- Kompetanseutvikling og forskning: Norge kan fornybar energi. En fortsatt satsing på å videreutvikle denne kompetansebasen bør være en del av en næringsvennlig utdannings og forskningspolitikk. Nye teknologier kommer, og vi kan konkurrere på like fot med andre dersom vi satser.
- Kompetanse som eksportvare: Kompetanse innen nye produksjonsteknologier, som saltkraft og etter hvert offshore vind, kan internasjonaliseres. Styringen av kraftmarkedet og kraftsystemet er et komplisert samvirke av flere ulike prosesser, og kompetansen som er bygget opp i Norge, vil kunne internasjonaliseres og tas i bruk av andre land.