Energi
Kina [og parentesene] kuppet klimaet
COP15 ble Kinas kubein til verdensherredømmet. Obama ble degradert til en skravlende B-spiller, mens danskene trodde at klimapolitikk gikk ut på å ha det hyggelig. Til slutt ble klimaforhandlingene så plaget av kulturkonflikter [og hakeparenteser] at avtalen mistet all substans.
For å effektivisere arbeidet forsøkte det danske vertskapet å komme med diverse sammenfattende utkast, en form for gemyttlighet som kategorisk ble avvist av G77-landene og Kina. Kinesere er lite interessert i den danske hyggeligheten.
Erik Solheim påpekte at det er feil å skyte på budbæreren, da de har lagt ned «utrolig mye godt arbeid og mange penger på å arrangere COP15». Med andre ord; de er meget hyggelige.
Dansker har det dog så hyggelig, at mens FNs generalsekretær Ban Ki-moon med stort alvor på en pressekonferanse ba verdens ledere om å være bevisste sitt ansvar, så kunne Energi og resten av verdenspressen følge Connie Hedegaard og Lars Løkke Rasmussens hviskende og fnisende småprat skulder ved skulder med Ban Ki-moon, med en meget alvorlig klimasjef Yvo de Boer på hans andre side.
Slåss ikke. Verdens klimaforhandlinger hviler i bunn og grunn på god kommunikasjon, forståelse og respekt mellom dem som skal møtes til forhandling. Erfaringene fra to ukers karantene på Bella Center er at mange har mye å lære på det området, ikke bare danskene.
Etter diverse mislykkete dialogforsøk mellom stivbente asiatere, hovne amerikanere, egosentriske afrikanere, sinte latinamerikanere, hyggelige dansker og konfliktredde svensker, så trakk de danske vertene seg fra COP15s lederskap. Istedenfor innkalte de en internasjonal redningspatrulje fra EU og USA, med Frankrikes president Sarkozy i spissen.
– Sett i lyset av at det kan være et mindre helvete å besøke et veldig fremmed land uten å bryte med lokal høflighetsskikk, så må verdens klimaforhandlinger tross alt sies å være en fremgang for menneskeheten. De begynte jo ikke å slåss, sier sikkerhetsvakten Dirk fra Holland.
[Parentesene angriper.] Hakeparenteser viser stor evne til å overleve i byråkratiske miljøer. Det var også rene prosedyrespørsmål som satte klimaforhandlingene i krise. Når 193 land skulle bli enige om samme avtale [utkast], ble hakeparenteser brukt for å markere det man var uenig om.
Når man [forhandlerne] skal skrive ned [omtale] noe som ikke [nødvendigvis] er en del av avtalen [utkastet], men som [kanskje] er nødvendig for å få frem [meningen] [sannheten] [innholdet] – da brukes hakeparenteser.
– Det er 6,5 milliarder mennesker der ute og ingen ville skjønt bæret av hva som foregår her inne hvis de hadde kunnet se det, sier en oppgitt miljø- og utviklingsminister Erik Solheim.
Uleselig avtale. Til slutt ble tekstene i Bella Center uleselige. Det fantes dessuten to forhandlingsspor med tre grunnleggende spørsmål: Tallfesting av utslippsreduksjoner, overvåking av klimatiltak og ikke minst finansiering av klimatiltak i u-land.
I den klassen har Norge lenge vært flink, så med hele verden i ryggen kunne Stoltenberg i København koste på seg å ironisere over dem som mener at tiltakskjøp utenlands er å kjøpe seg fri fra innenlandske forpliktelser.
I Bella Center kunne han til slutt bare folde sine hender og vente på Kina, som til siste stund blokkerte en felles avtale med å ikke godta opprettelsen av en ny organisasjon for utslippskontroll [transparency].
Back