Energi
Kan bli sittende med svarteper
Eiendomsskatt har blitt et ufrivillig sjansespill for fjernvarmeaktørene, hvor lokalpolitikerne når som helst kan endre spillereglene.
Fjernvarmeaktørene opplever at eiendomsskatt blir innført mer eller mindre vilkårlig. Årsaken er at det er opp til kommunene selv å bestemme om eiendomsskatt skal innføres.
I Hønefoss Fjernvarmes tilfelle innførte Ringerike kommune eiendomsskatt to år etter selskapets oppstart. Dermed fikk selskapet en uforutsett ekstrakostnad på rundt 300 000 kroner årlig – som de ikke har lov til å belaste til kundene.
– Siden selskapet fortsatt er inne i en tung investeringsperiode, kan det bli lenge til selskapet får en positiv økonomi, kommenterer daglig leder Kjetil Bockmann.
Frivillig skatt. Bockmann reagerer særlig på at kommunen, som la fjernvarmeprosjektet ut på anbud uten å nevne innføringen av eiendomsskatt, plutselig innfører denne skatten.
– Kommunen endret dermed rammevilkårene etter at investeringen var gjort, sier Bockmann til Energi.
Hønefoss Fjernvarme har to ganger klaget innføringen av eiendomsskatt inn for kommunen, og fått avslag begge ganger.
Aktører som er lokalisert i kommuner uten eiendomsskatt, slipper disse kostnadene. Hafslund Fjernvarme er ett eksempel.
– Skatten betales kun dersom kommunene har innført den, og det er trolig årsaken til at det oppleves som urettferdig for enkelte, men det er jo konsekvensen av at det er frivillig å innføre eiendomsskatt, skriver advokat Hanne S. Torkelsen i KS Bedrift i en kommentar til Energi.
Krever nye regler. Bockmann reagerer også på at fjernvarmeaktørenes skatt beregnes etter verdi, som all annen eiendomsskatt.
– Siden skatten beregnes etter hvor mye infrastrukturen har kostet, gir dette en mye høyere eiendomsskatt for fjernvarmeaktøren enn for nettselskapet, forteller Hønefoss-sjefen.
Bockmann mener takseringsregelverket bør tilpasses fjernvarmebransjen, slik at beskatningen per kilowattime blir mer som hos nettselskapene. Han får støtte av Norsk Fjernvarme.
– Det er også urimelig at nettselskapene kan velte kostnaden over på kunden, men at fjernvarmeselskapene ikke kan dette, kommenterer daglig leder Heidi Juhler.
Enova støtter. Norsk Fjernvarme har fått flere henvendelser fra selskaper som opplever urimelig beskatning, ifølge Juhler.
– De fleste fjernvarmeselskap har negative tall i opptil ti år, så Enova-tilskuddet går rett til kommunene som skatt. I tillegg forsinker skatten ny utbygging og utvidelser, sier Juhler.
Også daglig leder Øystein Haaland i BKK Varme, som betaler rundt 1,5 millioner kroner i eiendomsskatt, viser til Enovas rolle i dette.
– I dag havner store deler av det statlige Enova-tilskuddet i den lokale kommunekassen. Vi blir avhengig av mer tilskudd på grunn av eiendomsskatten. Kanskje er det Enova som må på banen hvis regelverket skal endres, kommenterer Haaland.
Dyrere prosjekt. Seniorrådgiver Trude Tokle i Enova viser til at det kun er Olje- og energidepartementet som kan endre lovverket.
Tokle understreker at Enova utbetaler investeringsstøtte – og ikke driftsmidler. Støtten tar utgangspunkt i prosjektets inntekter og kostnader, men Enova tar ikke stilling til hvor mye som går til det offentlige.
– Det er ikke vår rolle å vurdere hva staten eller kommunene tar av skatter og avgifter, men det er klart at høye eiendomsskatter gir dyrere prosjekter, sier seniorrådgiveren.
Ringerike kommune har ikke vært tilgjengelig for kommentar.
Fakta: Eiendomsskatt for fjernvarme
Selskapene må betale hvis kommunen har innført skatten
Skatten beregnes ut fra verdi på rør og anlegg
Kostnadene kan ikke belastes kundene, iht energiloven § 5,5
Kilde: KS Bedrift, Lovdata, BKK
Back