Energi
Foto: E-CO
På tide å snekre energiloven helt ferdig?
1. januar er det 20 år siden energiloven trådte i kraft. Den har passert både pubertet og myndighetsalder, men er fortsatt ikke helt voksen. Loven praktiseres med svakheter som må rettes opp for at den skal fungere etter intensjonene.
Et av energilovens viktigste formål var å skille konkurranse fra naturlige monopoler og gjennom dette sikre at kraftprisene gjenspeiler faktiske kostnader. Jeg har tre eksempler på at disse prinsippene ikke er konsekvent gjennomført og gir gale prissignaler i energimarkedet.
Tomme magasiner? Det er uklart hvem som har det økonomiske ansvaret for tomme magasiner.
Magasinfyllingen har i høst vært lavere enn noensinne og øker frykten for høye vinterpriser og rasjonering. I samfunnsøkonomiske analyser av kraftsystemet legges det inn en høy kostnad – en avsavnsverdi – for kraft som ikke kan leveres under rasjonering. Det enkelte kraftselskap har derimot ingen motivasjon til å tillegge den ikke leverte-energien noen verdi. Avsavnsverdien eksisterer i dag bare i teoretiske modeller.
Vinteren 2007 foreslo jeg, sammen med Ragnar Ottosen, en «forsikringsordning» som ville gi magasineierne et samfunnsøkonomisk insentiv til redusert rasjoneringsrisiko. Vi hadde en dialog med OED om ideen, men intet ble gjort.
Monopolkontrol. En todelt monopolkontroll er en forutsetning for rettferdige konkurranse i energimarkedet.
Vi kontrollerer i dag netteieren som selskap og ikke det naturlige monopolet i seg selv. Det betyr at elektrisitet som konkurrerer med bioenergi og fjernvarme, ikke holdes atskilt fra den delen av elektrisitetsforbruket som ikke har konkurrenter, nemlig til lys, tv, stekeovn etc.
Når jeg er i kontakt med kraftselskaper og bringer samtalen inn på tap ved elektrisk oppvarming, blir dialogen treg og unnvikende. Strøm til oppvarming blåser opp marginaltapene i systemet og påfører forbrukere uten elektrisk oppvarming et tap disse brukerne ikke er skyld i. Dette illustreres i figuren. Selv om strøm til oppvarming utgjør mindre enn halvparten av årlig forbruk, kan oppvarmingen om vinteren stå ansvarlig for opp mot 80 prosent av distribusjonstapene. Det er ikke bare urettferdig, det skaper vridninger mellom konkurrerende energibærere. Lønnsomheten av bioenergi og fjernvarme svekkes. Konsekvensene blir at statsbudsjettet må bevilge mer penger enn nødvendig for å nå oppsatte energipolitiske mål for omleggingen av energibruken.
Eierskap. Kraftprodusenter og nettselskaper skal ikke ha samme eiere.
Skillet mellom monopol og konkurranse praktiseres ikke konsekvent. Riktignok er nettvirksomhet underlagt en monopolkontroll, men mange distribusjonsnett inngår i et konsern hvor økonomiske disposisjoner domineres av produksjonsinteresser.
Saken om kraftlinjene i Hardanger illustrerer det problematiske. BKK samarbeider tett med Statnett om å realisere kraftlinjen mellom Sima og Samnanger. BKK som konsern er meget tydelige på at de må ha denne linjen. Men har produksjonsdelen og nettvirksomheten i BKK sammenfallende interesser i saken? For produsenten BKK er det jo bekvemt å selge kraft til forbrukerne i Bergen og i tillegg, under høylast midtvinters, øke etterspørselen i bergensområdet med 10–15 prosent ekstra gjennom sitt eget nettselskap som velter kostnaden over på forbrukerne via nettleien. Alternativet ville vært å sende kraften østover, kanskje helt til utlandet, fratrukket et par tre prosent gjennom energileddet i tariffen de må betale til Statnett.
Insentivene internt i kraftkonsernet spriker. Nettselskapets gevinst ved å redusere maksimallasten risikerer i løpet av få år å bli spist opp av en avtagende maksimalinntekt. Når rikelig effekttilgang gir god leveringssikkerhet, reduseres lønnsomheten av investeringer som demper maksimaleffekten. Fortsatt store tap i distribusjonsnettet vinterstid skaper en trofast etterspørsel i kraftmarkedet.
Verken storting eller regjering klarer å rette opp disse prinsipielle svakhetene ved loven innen årsskiftet, men til 25-årsjubileet bør vi kunne si at reparasjonene vi gjorde i 2011 har vist seg å være riktige og fungerer etter intensjonene.
Denne kommentaren er tatt fra bransjebladet Energi utgave 11 fra desember 2010.
Back