Energi



Utbyttefest uten bakrus

Eierne av kraftselselskapene gasser seg i utbytter.

– Ingen grunn til dramatikk, sier Pareto-direktør Lars Ove Skorpen.

Av Sidsel Dalen

Det tas ut store utbytter – til dels større enn overskuddene – i norske kraft- og energiselskaper, som gjør at egenkapitalen skrumper inn. Samtidig står bransjen overfor store ­investeringer: Vindparker skal bygges og nett skal oppgraderes. Hva skjer?

– Et ensidig fokus på utbytte i forhold til resultat etter skatt blir for snevert. Man må også vurdere selskapets soliditet, sier Skorpen, direktør innen Paretos divisjon for Kraft og Fornybar Energi, og forklarer:

– Tenk deg at du har to kassabeholdninger med henholdsvis én milliard og 100 millioner kroner: Det er uproblematisk å ta ut penger der hvor det var mye fra før.

– Så du ser ikke problemet?

– Ledelsen i et selskap synes ikke det er hyggelig å bli hundset av sine aksjonærer, for det reduserer handlefriheten. De vil si det er dumt å prioritere veistumper og rådyre kommunale bygg i stedet for en videre utvikling av kraftselskapet. Men, også det kan snus på hodet: Hvis ledelsen har altfor stor kasse, kan de tøyse bort pengene, uten at jeg dermed sier at de oppfører seg som fulle sjømenn. Å snu på hver krone kan virke disiplinerende.

Festtaler og strupetak. Klima er tidens ånd, og politikerne benytter enhver anledning til å snakke varmt om grønn energi. Derfor kan det synes som et paradoks at de tar overskuddet fra kraftselskapene, som begrenser investeringene i nye former for energi.

– Vi ser festtaler den ene dagen og strupetak på selskapene dagen etter. Det er ikke alltid sammenheng mellom hva politikerne sier og hva de gjør. Men det er forskjell på riks- og kommune­politikk. Kommunene skal betale for sykehus og barnevern og må hente penger et sted. Det er vanskelig å sette opp skatten, sier Skorpen.

– Fra bransjens perspektiv: Hvordan skal de finansiere mer kraft til flere folk?

– Det er stor forskjell på selskapene. Noen satser bare på vann, og der er det meste allerede bygget ut. Det som gjenstår av fall er fredet. For dem er investeringene begrenset til ­rehabilitering av anleggene. Eierne ser for seg at fremtiden går ut på å hanke inn store summer. Men du har også dem som må betale for nett og vindparker, som er veldig dyrt. De kan bare glemme å gå til eierne å be om penger, kommunene er alltid blakk. Så de må ut i markedet og låne.

– Er det ikke dyrt å ta ut utbytte, bare for å låne etterpå?

– Jo, men kraftselskapene har veldig bra kreditt­rating. De får stort sett låne til samme rente som banken selv. Kraft blir regnet som så sikkert at enkelte investorer under finanskrisen fortrakk å salte ned pengene sine i kraftobligasjoner, fremfor å sette dem i banken, sier Skorpen.

Melkeku. Skorpen nevner et par kraftselskaper som har blitt forgjeldet som et resultat av at eierne har vært for grådige på utbyttefronten.

– Jeg anbefaler å regulere uttak av utbytte. Det gir ledelsen i et kraftselskap større forutsigbarhet hvis de vet at for eksempel femti prosent av overskuddet går til eierne, sier Skorpen.

– Hvilken ny hverdag vil eierne stå overfor?

– Jeg tror at mange eiere kommer til å fortsette som før. De er vant til et årlig drypp fra kraftselskapenes utbytte, og har blitt avhengig. Energi er en melkeku for kommunene, sier Skorpen og avslutter:

– Utfordringen med å regulere utbyttet er at mange kommuner starter budsjettprosessen med å legge inn i en sum som kommer fra energiselskapet. Summen blir bestemt lenge før ­årsresultatet kommer.

Denne artikkelen er fra Energi 6/2011, utgitt 23. juni 2011
Back