Energi
Foto: Statkraft
– Gass er ikke svaret
Stengningen av tysk kjernekraft vil medføre en satsing på gass. Men Oluf Ulseth mener det vil bli en enda større satsing på fornybar, og vil at Norge må hjelpe til.
Det er ikke enkelt å drive langsiktig planlegging og skulle investere milliarder i ny kraft og nytt nett, når politikere kan snu opp ned på hele energilandskapet i løpet av tre korte måneder.
Like fullt må europeiske kraftledere nå se i øynene at det likevel har skjedd, og derfor er administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge bekymret. Eller rettere sagt: avventende. For hva mer kan man bli når det går så raskt i svingene? Og vil beslutningen om å stenge kraftverkene kunne reverseres om noen år, når problemet ved stengningen blir åpenbar?
– Vi vet jo ikke hva som kan komme til å skje i 2018 eller 2019. Men selv om det er teoretisk mulig å skyve på den siste delen av utfasingen, kan ikke investeringene i kraftproduksjonen som skal erstatte den tyske kjernekraften utsettes. Vi må i gang nå, sier Ulseth.
Svinger seg. Den norske kraftbransjens eget ønske er å få levere svingkraft til kontinentets mange vindmøller og solparker. Ulseth mener det er her støtet nå må settes inn fra norsk side. Men han vil ikke direkte avvise at når såpass mye grunnlast fjernes fra Tyskland, så kan dette aktualisere spørsmålet om regulær energieksport (strøm) og ikke bare leveranse av balansekraft (effekt).
– Det er selvsagt en interessant problemstilling, om den skulle komme opp, men for oss er det fleksibiliteten i vannkraften som først og fremst er interessant å tilby nå, sier Ulseth, og peker på den betydelige utbyggingen av variabel ny fornybar som er i gang, og som nå formodentlig vil akselerere ytterligere.
Ulseth mener det norske bidraget til Europas mangel på fastkraft i første omgang vil måtte være gass til termiske kraftverk, men at kjernekraften etter hvert må erstattes med ny fornybar, som trenger balansehjelp fra vannkraft. Skepsisen til mer eksport av norsk strøm er ikke noe Ulseth mener bør vektlegges i debatten nå.
– Både politisk og kommersielt er vi her i Norge uansett en del av en større helhet. Her ligger det muligheter. Det er ikke kontroversielt at kraftbransjen i Norge må bidra til felles europeiske løsninger. Vi har dessuten behov for å kunne importere selv i perioder med høyt forbruk og lav produksjon, som sist vinter, sier Ulseth.
Gasser seg. I den tyske regjeringens «energikonsept» som ble offentliggjort i fjor høst, var ikke naturgass nevnt med et eneste ord. Det gjorde mange i gassbransjen nervøse for framtiden, men etter kjernekraftbeslutningen ser nervøsiteten til å være over. Ulseth tror gass vil være en del av løsningen for Tyskland, selv om han mener at et høyt gassforbruk på sikt kan være krevende i forhold til klimamålene i 2050. Han er likevel bekymret for at flere europeiske land kan komme til å velge termisk kraft framover, også i det noe lengre perspektivet.
– De første årene er det sannsynlig at eksisterende reservekapasitet på både kull og gass vil fases inn, men det vil være et paradoks om konsekvensen av kjernekraftbeslutningen blir nyinvestering i for eksempel kullkraft, sier Ulseth.
– Kjernekraften har vært sentral i Europas plan for å bli mer klimavennlig, og uansett hva man måtte mene om radioaktivt avfall og mulighetene for strålingsfare, så er kjernekraften en klimavennlig og CO2-utslippsfri energiform. Nå som Finland demper planene og Italia er imot i tillegg til Tyskland, så er det hevet over enhver tvil at dette vil få klimakonsekvenser. Mye ny gasskraft er på sikt ikke forenlig med togradersmålet, mener Ulseth.
– Vi forventer at det tas betydelige inititativ fra Tyskland på fornybarområdet, og ikke minst når det gjelder nettutbygging, legger han til.
Hva nå? Oluf Ulseth sitter som styremedlem i Eurelectric, som er kraft- og energiselskapenes europeiske paraplyorganisasjon. Her har begivenhetene ved Fukushimaanlegget og konsekvensene for europeisk kraftforsyning blitt hyppig diskutert de siste månedene. Og mens bevisstheten rundt viktigheten av balansekraft mellom landene er høy blant kraftselskapene, er det ulike perspektiver på hva som skal til.
– Eurelectric utarbeidet for ikke lenge siden et notat om effektmarkeder, som viste at det er mye diskusjon om hva store mengder ny vind- og solkraft vil bety, men ulike syn på om dette krever egne markeder for effekt. Grunnleggende er likevel at de etablerte markedene må fungere bedre på tvers av grensene, sier Ulseth. Men han ønsker ikke å spekulere i hva disse holdningene vil få for konsekvenser for det norske arbeidet for å få effektsalg høyt opp på dagsorden i blant annet EU.
– Samtidig er vi ikke alene om å kunne tilby fleksibilitet. Gasskraften, så vel som andre lands pumpekraftverk, vil komme på banen og levere svingkraft til Tyskland og andre europeiske land. I tillegg vil teknologi for å gjøre forbrukssiden mer fleksibel spille inn, så vel som at energiopsjoner for store industrielle kraftbrukere vil bli viktigere, påpeker Ulseth. Han mener jobben med å markedsføre norsk vannkraft i utlandet ikke vil være så vanskelig, ettersom energipolitikken vil bli mer internasjonal og basert på samarbeid.
– Inntil for bare fem år siden var det nærmest opplest og vedtatt at energipolitikken var et nasjonalt anliggende. Nå ser vi at tilgang til norsk vannkraft allerede ligger som en forutsetning i den tyske energipolitikken, avslutter Ulseth.
Back