Energi
Foto: Monica Bjermeland
Tante Grønn
Først forhandlet hun frem de grønne sertifikatene. Nå skal hun realisere dem.
– Jeg jobber jo i åpent kulturlandskap nå, sier Sigrid Hjørnegård på vei inn i stillerommet. Hun ler idet hun setter fra seg vannglasset.
– Det var en morsom forsnakkelse!
Ja, for det er nettopp kultur den nyslåtte fornybardirektøren forbinder med åpent kontorlandskap; fellesskap, åpenhet, nærhet, inkludering.
– Og det passer meg perfekt. Jeg er glad i folk.
Har snudd bordet. Fra sin dørløse pult skal Hjørnegård lede Energi Norges næringspolitiske arbeid innen fornybar energi, klima og miljø. Gjøre norske kraftprodusenter i stand til å skape enda mer verdier bygd på fornybar energi. Bred leder-erfaring fra politikk og organisasjonsliv, ikke minst fra Olje- og energidepartementet de tre siste årene, skaffet henne jobben.
– Jeg har vært politiker i mange år og lagt rammene for verdiskapinga. Nå skal jeg bidra til at de virkelige verdiskaperne, nemlig energibransjen, kan realisere den, sier hun.
Først handler det om å iverksette elsertifikatmarkedet som hun var med å forhandle fram sammen med tidligere energiminister Terje Riis-Johansen.
– Grønne sertifikater har jeg jobbet mye med, og jeg gleder meg til å følge opp denne avtalen sammen med næringslivet. Avtalen handler om å etablere et større marked og et støttesystem, ja visst, men jammen handler den også om å ha en fornybar ambisjon sammen med et annet land. Det gjør den mye større, sier hun.
Prosessen sammen med svenskene opplevde hun som svært spennende. Først var forhandlingene preget av at Norge bare skulle inkluderes i svenskenes allerede velfungerende system.
– Etter hvert kom en erkjennelse av at nå skal vi skape noe nytt – sammen. Kursendringen skjedde gradvis under det konkrete arbeidet med tekstene. Hele veien opplevde jeg fra ministerhold et sterkt ønske om et felles rammeverk som vil gi mer fornybar energi. Fordi dette er avgjørende for å løse klimautfordringene. Det målet skal jeg holde høyt og klart videre, lover hun.
Uredd. Men Hjørnegård værer trøbbel; et sprakende fullt nett og sprengt behandlingskapasitet i NVE.
– Sertifikatordningen avhenger av at vi får løst disse utfordringene. Både næringen selv og myndighetene har og tar ansvar for det. Nettsatsingen er i gang og konsesjonssystemet under utbedring, fremholder hun.
Manglende lokal aksept for vindmøller og kraftlinjer ser hun imidlertid ikke på som en stor trussel.
– Skal vi ha næringsaktivitet og verdiskaping rundt om i landet, vil det nødvendigvis sette spor. Vi må begynne utbyggingen av vind der det ligger til rette for det; der ressursene, konsesjonen og den lokale støtten er på plass. Skånsom utbygging og en god prosess er viktig, og jeg vet at bransjen har gode forutsetninger for å få det til.
– Vannbransjen har hundre års erfaring med å jobbe med kommunene og bygdene. Den kan overføres, sier hun.
Senterpartist og bondevenn som hun er, sågar gift med en, er hun heller ikke redd for å skulle tale de profesjonelle småkraftprodusentenes sak.
– Nei, der ligger ingen konflikt. Både grunneierne og energiselskapene forvalter livsviktige naturressurser. Jeg tror det er mye mer som forener enn som skiller dem. Alle må få muligheten til å vokse, forsikrer Hjørnegård.
Hun er ikke en gang redd for at nye oljefunn skal stikke kjepper i fornybarhjulene.
– Fornybarballen er i gang både i Norge og i landene rundt oss, og den kommer ikke til å stoppe, det er jeg helt over-bevist om. Elsertifikatene vil virke for-løsende på vindkraftsektoren her hjemme, men vannkrafta er og blir bærebjelken vår. Nøkkelen til lavere klimautslipp er fornybar energi og energieffektivisering. Det kommer vi ikke utenom, og det er det jeg skal fremme i jobben min, sier hun.
Blomsterpike. For klimautfordringa står høyt på dagsorden. Både i Energi Norge og i ryggmargen til Sigrid Hjørnegård. Ås-jenta har alltid latt seg berøre av skjønnheten naturen skaper av seg selv, og hun elsker blomster. Hun har alltid visst at hun ville arbeide for å redde verden.
– He he, ja, jeg har hele tiden engasjert meg i samfunnet rundt meg. Jeg var alltid ute i naturen og var speider, så klart. Bodde i gapahuk og snøhule så ofte jeg kunne.
Så fortsatte hun med landbruks- og økonomistudier og organisasjonsarbeid. Nesten ti år som informasjonssjef i Norges Bondelag og statssekretær i Landbruksdepartementet.
– For meg er det grunnleggende at all menneskelig aktivitet og verdiskaping bygger på en bærekrafttanke. Det er selvutslettende ikke å spille på lag med naturen. Vi må tenke langsiktig med alt vi gjør; ha langsiktig omsorg. Konsekvensene ved det motsatte åpenbarer seg også over tid, og er livsfarlig. Derfor gir det meg mye mening å jobbe med klima og fornybar energi. Jeg har enorm respekt for det arbeidet fornybarsektoren vår gjør.
– Energi er jo helt grunnleggende for samfunnsutviklinga!
– Energi og mat. To uunnværlige områder. Vannkrafta vår er som sagt helt sentral for begge disse områdene. Vann som renner kommer ut rent og går tilbake rent og gir menneskene det vi trenger på en fornybar måte.
– Dette er fornybarhet i ordets rette forstand.
Back