Energi
Foto: Cicero
– Ingen støtte, bedre enn usikker støtte
Politisk sommel hindrer investeringer i fornybar energi, viser en ny studie: – Hadde politikerne valgt et instrument som var greit nok i 2001, ville vi unngått ti år med investorer på gjerdet, tror forsker.
– Eviglange diskusjoner viser seg å ha stor kostnad, sier seniorforsker Kristin Linnerud ved CICERO senter for klimaforskning, som sammen med professor Stein-Erik Fleten ved NTNU i fjor initierte forskningsprosjektet PURELEC.
Godt nok. Linnerud og doktorgradsstudent Ane Marte Heggedal har intervjuet 185 lisenseiere om hvordan usikre rammebetingelser knyttet til miljøpolitikk påvirker investeringsviljen i småkraft og vindkraft. Konklusjonen er at ti års diskusjon om innføring av elsertifikater i Norge har medført store forsinkelser i fornybarinvesteringer. Og profesjonelle investorer oppfører seg på en annen måte enn ikke – profesjonelle – investorer. Sistnevnte følger tradisjonelle investerings-regler og investerer dersom framtidige kontantstrømmer dekker -avkastningskravet. De profesjonelle investorene ser ut til å legge vekt på den usikkerheten som er skapt av diskusjonen om elsertifikater.
– Og fravær av støtte ser ut til å være bedre enn usikker støtte: Investeringer kan i visse tilfeller finne sted tidligere og med en større kapasitet dersom det ikke finnes støtte, enn når støtten er usikker, ifølge simuleringer vi har gjort av vindkraftinvesteringer, sier Linnerud.
– Det beste kan altså bli det godes fiende, advarer hun.
Linnerud mener myndighetene må bli bevisste på at lange politiske diskusjoner om støttetiltak har en kostnad.
– Som igjen resulterer i høyere avkastningskrav i kraftbransjen, tregere utbyggingstakt og til slutt høyere strømpriser til kundene.
– Så, unngå lange diskusjoner om innføring av virkemidler, og aksepter nestbeste løsninger som er realiserbare på kort sikt! råder hun.
Er småkraft ønsket? Henrik Glette, daglig leder i Småkraftforeninga, er ikke overrasket over funnene.
– Utbygging av småkraftverk er en massiv investering, og det er viktig at signaler fra myndighetene innebærer så mye trygghet som mulig. De siste ti årene har vi sett det motsatte. Skatteordninger har vært innført, skjerpet, reversert og tilbakeført. Sertifikatordning har vært lovet, vedtatt, lovet tilbakevirkende kraft, vedtatt ikke innført, lovet innført likevel, utsatt og så endelig (?) vedtatt, illustrerer han.
– Når så den offentlige konsesjons-behandlingen tar opptil seks år og linjenettet begrenser, er det langt fra politikernes løfter til -nvestorenes virkelighet. Det er ikke åpenbart at utbygging av småkraft er så ønsket fra politisk hold som man skulle tro basert på festtalene.
– Vi må bort fra fragmentert politikk, stadige svingninger og endringer i ramme-vilkårene og stadige enkeltsakskompromisser. Politikerne må bygge tillit hos -investorene, ifølge Glette, som har mange konkrete råd til myndighetene:
– Konsesjonsbehandlingstiden for småkraftverk må reduseres kraftig og bør ikke overstige to år, åpenbart grunnløse anker må hurtig-behandles, utbyggingen av linjenettet må forseres på alle nettnivåer, og sertifikat-ordningen må tilpasses den svenske med en gradvis ned-trapping fra 2020 til 2035.
Ja til grønt og nett. Politikerne selv sier de er svært interesserte i fornybar energi.
– Og viktigste stimuli fra regjeringen er nettopp avtalen vi nå har inngått med Sverige om et felles grønt sertifikatmarked, presiserer Erling Sande (Sp), leder i energi- og miljøkomiteen.
– Noen investorer sitter fremdeles på gjerdet, det er sant, men køen av nye konsesjonssøknader viser at dette langt fra gjelder alle, poengterer han.
– Investeringer i fornybar energi er ofte store, både i kompleksitet, tidsperspektiv og kostnader. Landet har behov for en helhetlig energimelding om hvordan vi ser for oss kraftbalansen i et langt perspektiv, og hvor vi ser dette i sammenheng med både klimautfordringen og verdiskapingen. Effektiv infrastruktur til markedene både innenlands og til utlandet er også en forutsetning for å investere i fornybar energi, sier Siri A. Meling (H), nestleder i energikomiteen.
– Politikkområdet er overmodent for en ny stortingsmelding som skisserer visjoner, mål og strategier for Norge som energinasjon, sier hun og får støtte fra Ketil Solvik-Olsen (FrP) i samme komité.
– Et slikt strategidokument må vise en -sammenheng i energimålsetninger og virkemidler. Ved å ha realistiske mål vil vi fremstå som mer troverdig og gjennomtenkt i en investors øyne, tror Solvik-Olsen.
– Jeg forstår de intervjuede investorene godt, jeg ville oppført meg slik selv. Politiske ramme-betingelser for energibransjen har hittil vært volatile og lite troverdige, sier han.
NVE vurderer kapasitet. Forskningsprosjektet peker videre på at et oppdemmet investeringsbehov vil gi et rush hos NVE og entreprenører på nyåret.
– Vindkraftsektoren står klar til å investere i milliardklassen når de grønne sertifikatene endelig realiseres. Småkraftsektoren vil også komme mye mer, tror Linnerud.
– Av de 214 lisensene på småkraft gitt i perioden 2001–2008, var kraftverk tilsvarende 397 GWh ikke ennå utbygd per utgangen av 2010, ifølge forskeren.
Hos NVE ligger 600 småkraftsøknader i kø og nye er ventet. I tillegg har NVE overført kapasitet til OED, som også har en kø av ankesaker til behandling, for å få en best mulig utnytting av de totale ressursene.
– Vi har en kø og det er ikke ideelt, men NVE skal gjøre sitt for at sertifikatordningen lykkes, og behandling av småkraftverk skal prioriteres, lover Per Sanderud, direktør i NVE siden 1. juli.
– Nå skal vi ha en gjennomgang av konsesjonskapasiteten og se på hva vi kan gjøre for å få redusert køen. Jeg kan ikke love å ansette flere, men som ny er det viktig for meg å sette meg inn i hva som ligger bak dette, sier han.
Vind er ikke Sanderud redd for at de ikke skal klare å ta unna, og på småkraft kommer NVE til å fortsette å prioritere «de beste prosjektene» og nedprioritere de som ligger langt fra eksisterende nett.
FAKTA: Forskningsprosjektet PURELEC
Ser på effekten av usikker klimapolitikk på investeringer i småkraft og vindkraft.
Finansiert av programmet RENERGI ved Forskningsrådet.
Deltakere fra NTNU, CICERO, University of Michigan, Risø DTU i Danmark og IIASA i Østerrike.
Hele 65 prosent utsatte å ta en investerings-beslutning idet de fikk lisensen. Av disse har én av tre ikke tatt noen beslutning ennå.
Ikke-profesjonelle investorer har flere småkraftverklisenser enn de profesjonelle; 115 mot 99, og beholder godbitene for seg selv.
Back